Fin tur i motvind

Jeg bestemmer meg som regel dagen i forkant om jeg skal sykle en tur etter jobb. Da må jeg ta med treningstøy og sykkelen på jobben og hive meg avgårde med det samme etter endt arbeidsdag. Hvis jeg kommer hjem og finner sofaen først, vet jeg etter x antall erfaringer at jeg ikke kommer meg av flekken. Treningsbagen pakker jeg altså kvelden før og setter den i bilen, samtidig som jeg fester sykkelstativet på bilen, så det bare er å hekte på sykkelen og kjøre avgårde. Bagen består av Hjelm fra Birk, sykkelsko fra Shimano, sykkelhansker fra Birk, sykkelbukse og jakke, begge fra Craft og briller fra Birk. Som duppeditt har jeg musikk på ørene. Det er jeg helt avhengig av pga to ting. 1. Musikken driver meg fremover, ikke minst når jeg skal oppover. 2. jeg unngår å høre meg selv hvor sliten og andpusten jeg er. Bare med å høre den tunge pusten min, blir jeg dobbeltsliten, og det kan ta knekken på en stakkar.

I dagtidlig revurderte jeg hele sykkelturen i det ytterdøra glapp ut av hånda mi på vei ut. Vinden var helt lattelig kraftig, kaldt var det også. Men jeg hekta nå Fuji'n på plass og kjørte på jobb. Hele dagen gikk jeg og vurderte om det kanskje blåste for mye, så var jeg ikke sikker om jeg hadde varme nok klær, dessuten visste jeg ikke om denna kalde vinden var helt bra for lungene, kanskje det blåser mindre i morgen? Er ikke måte på hva jeg klarer å hoste opp av unskyldninger for meg selv, når motet svikter. Men oppi det hele, er jeg fryktelig sta når jeg har bestemt meg for noe. HELDIGVIS. Ofte ser jeg det som ett personlig nederlag hvis jeg ikke fullfører det jeg har satt meg som mål. Jeg kom meg avgårde. I 7 m/s vind. Fra Jørstadmoen, opp til Hunderfossen, ned til Øyer sentrum og Ensby strekka til Fåberg og til bilen, 2,4 mil. KONGE følelse i kroppen når man er ferdig, og- JA, det var friskt!!!! For de som er lokalkjente, vet at Ensby strekka i motvind, er en ganske stillestående følelse.

Vel hjemme i stua, så var det bare å kaste seg rundt for å ta i mot besøk til Tonje. Jeg hadde lovet jentene Lasagne til middag, det var ett godt valg som smakte utrolig godt. Etter mat hoppet jeg ned i joggebuksa og en topp/genser som kom i posten i går. Den er egentlig tenkt til Tonje, men jeg nappa den til meg i kveld. tatoveringen jeg har på ryggen, kom til syne i den også. Nå nyter vi resten av fredagskvelden delvis sammen og delvis hver for oss. To jenter midt i tenårene, har fryktlig mange hemmligheter, de har veldig mye å snakke om, de ler mye og HØYT og de får presset inn ordene "lizzom", "bare" og "atte" rekord mange ganger i løpet av en setning. Så alt i alt, er det greit at vi er litt hver for oss. Men det er koselig med lyd rundt meg og det er en bare stas at de velger  ha fredagskvelden hjemme hos meg :-) GOD HELG ALLE SAMMEN

På vei inn i fremtiden

I går kl 09.55 plinger sms lyden i mobilen min: "Jeg fikk 5- på nynorsktentamen" Det er fra Tonje. Stoltheten og smilet kommer tvers igjennom mobilen, sammen med ett snev av en ertende tone: "det hadde du ikke trodd det........" I disse dager kommer resultatene av de SISTE tentamene på ungdomsskolen tikkende inn, og om 2 1/2 mnd har Tonje fullført 10 årig grunnskole. For henne er det selvfølgelig en epoke som snart er over, noe hun skjønner er stort, men samtidig er det for henne den naturligste ting i verden å bli ferdig med ungdomsskolen. For meg derimot, er det ikke naturlig i det hele tatt. Det er vemodig, det er sprøtt, det er bekymringsfult og det er rart å være vitne til. I vinter har hun vært på besøk på ulike videregående skoler som skal styrke valgene de skal ta for neste skoleår. Tonje på sin side bestemte seg for 2-3 år siden. Hun skulle bli frisør! En ide som hun fikk for seg, og som jeg den gangen responderte med "jaja, det er en fin jobb vet du". I vinter når hun skulle søke videregående og fremdeles stod fast på og bli frisør,satte hun opp Design og Håndverk på 1.valget (Dette er ett grunnkurs man må ta, for å kunne gå videre til frisør) og INGENTING på 2. og 3.valg. DA kom mors bekymring snikende fram. Tankene mine gikk rett til de negative sidene med frisør yrket: belastningsskader i rygg, nakke, skuldre,  dårlig betalt, kjemikaler fra hårfarger, som er kjempe skadelig osv. Disse bekymringene blandet seg med den moralske siden i hodet mitt: La ungen få bestemme utdannelse og yrkesvalg selv. "Ikke led henne inn på en vei, jeg selv ikke klarte og oppnå", "ikke påvirke henne til å ta valg for å glede meg, og som går på tvers av hennes eget ønske". Støtte barnet uansett valg......Det er SÅ MYE som er vanvittig lett og uproblematisk oppi hodet mitt, men som svikter en stakkars når det skal settes i praksis. 1.mars 2012, ble søknaden sendt, og til sommeren får hun svar om frisør drømmen kommer ett skritt nærmere. Jeg har klart å støtte henne i valget, men jeg har bedt henne om ett par ting: Du MÅ sette opp ett 2. og 3. valg på søknadsskjema og ta påbygning rett etter endt lælingtid, så du får generell studeiekompetanse mens du enda er ung. Så får man bare se......hvor mye veier mammas kråking, kjas og mas egentlig? (Hun satte opp Media og kommunikasjon på 2.valg og Almennefag på 3.valg.)

Tonje 1.klasse 2002

Det er ikke lenge siden vi fulgte Tonje til 1.skoledag, høsten 2002. Hun var super sjenert og turde ikke gå frem og hilse på læreren sin uten å ha med pappa. Den gangen var det bare STORT for meg som mamma å ha en skolejente. KNIPS, så har det gått 10 år!!!!!. Valgene for fremtiden skal begynne for alvor. Ikke bare for yrkesvalg, men det er mange andre valg hun skal bli stilt frem for. Noe vil hun ta med og drøfte hjemme med meg og pappaen sin, men veldig mye kommer hun til å handle ut fra eget innstinkt. Det er nå jeg kjenner at jeg vil få noen svar på om jeg har klart å lykkes i oppdragelsen. Vil de grunnverdiene jeg har forsøkt å gi henne tre frem når hun skal ta sine valg og når hun skal stå for sine egne handlinger? På en annen side vet jeg gjennom egen erfaring at man ikke kan laste foreldrene sine for manglende oppdragelse om noe skulle dra seg ut i feil retning. Mine foreldre ga meg en god grunnmur og de lot meg alltid vite at de var der UANSETT hva jeg måtte foreta meg av dårlige valg. Dette er viktige holdepunkt som jeg har prøvd å videreføre til Tonje. Og tro meg-  hun er en MYE enklere ungdom enn hva jeg var!!!!!!

Det blir spennende å følge henne de neste årene som kommer. Fremtiden får vise om jeg får en frisør i familien, så får jeg stille opp som prøvekanin, når saksa skal svinges og fargene mikses. Modellkarriere toget for min del har kjørt forbi for lengst uansett, så Tonje: kjør på- du kommer til å bli en fin fin frisørdame :-)

TØFF-eller komplett idioti?

Når jeg våknet i dagtidlig, var første tanken: HAFF- Det blir ikke noen sykkeltur i dag, noe jeg hadde bestemt meg for å gjøre i gårkveld. Etter kaffe, frokost og God Morgen Norge på tv, endret tanken seg litt etter litt. Sola begynte å titte frem og jeg så på grantreet i hagen at det var vindstille. Sjekket facebook der jeg satt og leste en status fra en venn: "Frokost-så sykkeltur" DA spratt jeg opp. Skulle faen ikke være noe dårligere jeg!!!!

Ruta hadde jeg bestemt meg for i gårkveld. Den er ikke så lang, men den går rett opp til ei lysløype, rett ned til sentrum og rett opp igjen dit jeg bor. (15 km/ 425 høydemeter) En kort intervall løype som jeg bruker ca 45- 55 minutter på. Noe mindre når formen er ekstremt bra, men DER er jeg IKKE NÅ. I dag gikk det over en time. Og jeg kan gi formen mye av forklaringen, men jammen skal noe ulent terreng få ta en del av skylden også 

Jeg hadde unnagjort over halvparten av runden når veien plutselig bestod av mere snø og is enn grus. Men vett til å snu detter liksom ikke innom hjernebarken min. Ikke en gang når en skiløper passerer meg i de oppkjørte løypene til venstre, ringer det en bjelle. Inni hodet mitt tenker jeg bare: "Gud bedre for en desperat figur, som på død og liv MÅ gå ski på den siste flekken som er igjen på hele Lillehammer" Hva han tenkte om meg, der jeg kommer sidlengs oppå snøen på sykkel, med en fot på pedalen og den andre i bakken for å kunne holde balansen og ett desperat forsøk på å styre, er kanskje greit at jeg er uviten om. 

Veien ned til sentrum var på bar asfalt heldigvis. Den veien kalles VIP veien her på Lillehammer. Den går langs med Lysgårdbakken hvor hoppanlegget ligger. Derav det lokale navnet på veien etter OL 94. Vel nede i sentrum, venter 6 km oppover til Røyslimoen og hjem. Her sykler jeg langs bilveien hele strekka. Og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg bryr meg fryktelig om de bilene som suser forbi. Jeg tenker at nå er det viktig og se veldig sprek ut. For min del er det en irriterende sammenheng med:  hvor dårligere form jeg er, jo mere bryr jeg meg om de fordømte bilene. Utover sesongen, driter jeg i det. Lillehammer er en liten by og sjansen for at det kjører forbi kjentfolk er enormt stor. Da er det flaut å henge over styret på en sykkel som går i 3 km/t i sikk sakk, eller enda værre, gå av sykkelen og trille. Nå på starten av sesongen hvor vinteren har bestått av å ligge på sofaen og spist mat, så er Sjusjøveien fra sentrum og opp noe som må beseires hvert år. Og hvis man MÅ stoppe, er trikset å få det til å se ut som en naturlig stopp. Man kan ta en drikkestopp og fremdeles se sprek ut. Trikset er å stå oppreist med en fot fremdeles klikket til pedalen og ikke henge over sykkelen. De inne i bilene hører ikke at man er så andpusten at det kommer ulyder fra lungene når man står der. Stå slik til man har kontroll på pulsen igjen, så kaster man seg på neste etappe. På min tur oppover, ble det 2 slike fancy drikkestopp på dagens økt. Alikevel merker man de små små skrittene i riktig retning allerede på den 4.turen. Blodsmaken er ikke så inntens, hodepinen holder seg unna og lårene klarer å ligge rett under melkesyre nivå over litt lengre tid. Jeg skal holde meg til "småturer" denne uken, for å tilvenne kroppen dette sjokket jeg utsetter den for hver vår. For å ikke snakke om "Lille-Siv" som får bra med juling av sykkelsetet. Hun føles som ETT STORT blåmerke. Jeg skal prøve meg på den første langturen til helgen. Gleder meg til denne forbanna kneika er over, men med 70% motivasjon og 200% stahet, når man målene sine her i livet :-)

Ukestart

Så ble det lyder i heimen igjen. Tonje kom hjem før meg i dag og hadde inntatt favorittplagget sitt kl 17.30. Moods of Norway pysjbukse og Mac´n på fanget. Hun har 3 Moods bukser som hun elsker. En hvit med fargede traktorer, en blå med turkise traktorer og en Mørke blå også med fargede traktorer. Nå har hun inntatt rommet sitt etter en uke hos pappa. Hun er annenhver uke hos oss hver, slik har det vært siden hun var 12 år og det var etter hennes eget ønske. Før den tid har vi hatt litt forskjellig ordninger etter ulike behov for både liten og stor. Tonje har hatt 2 hjem siden hun var 3 år. Hun trives med annenhver uke og føler hun lander skikkelig begge steder. Hun har nå ett hjem forhold til begge stedene, i motsetning til tidligere, hvor hun følte mere at hun var på besøk hos pappa. 

Selv om Tonje stort sett er en rolig tenåring, får leiligheten mere sjel når hun er hjemme. Tv´n står på både i stua og på rommet hennes, radioen på badet og Ipig spiller fra Wimp på samme tid med små innslag av sms lyd på Iphone, varsel på Msn, pling fra Facebook Chat og RIIIING på Skype gjør at det bli mere liv her med en gang. Klapring fra de ulike tastaturene hører også med. Skittentøysdunken fyller seg i rekordfart når hun er hjemme, og det hun ikke slepper i den, sleppes på gulvet. Enkelte ganger har hun veldig mye på hjertet som skal fortelles, drøftes eller planlegges. Og i dag har hun hatt en slik dag. Det skjer mye i en 15 årings hodet. 

Vi lagde oss smoothie til kveldsmat i dag, sammen med hjemmebakte rundstykker som mamma kom opp med. Puttet det jeg fant i fryseren oppi blenderen. Det ble blåbær, bringbær, bjørnebær, jordbær, en banan ett beger med vanilje youghurt pluss MASSE sukker. Ble så godt atte!!!

Fikk forsinket pakke i posten i dag også. Spilletrøya til RBK 2012. Som plaster på såret over at det kom en dag for sent, sendte de med en cap!!!! Så nå gleder Tonje seg helt vilt til å se mamma med spilletrøye, skjerf og cap på kampdag. Fotball og sportinteressen min, har vært der hele livet tror jeg. Selv var jeg en aktiv unge, som var innom det meste av sportsaktiviteter på fritiden min, men hadde nok ingen talent i noenting, derfor endte jeg opp som sofa supporter. Rosenborg engasjementet kommer nok gjennom fars slekta som er fra Trønderlag, hvor jeg sikkert på ett tidlig stadie i livet følte at jeg hadde en tilhørighet med Rosenborg og Trondheim by. Avslutter med ett godt fotball sitat, bare så synd at det kommer fra en Liverpool FC manager:

“Football's not a matter of life and death ... it's more important than that,”

Sommertid!!!

Jeg klarte ikke å stole 100% på at iphonen ville stille seg automatisk i natt, så jeg stilte klokka på 05.30 for å være helt sikker på og ikke forsove meg til dagvakt. Dette hadde nok en psykisk innvirkning på meg, for jeg sov ikke spesielt godt i natt. Våknet kl 03.45 NY tid og måtte dobbelt sjekke iphonen med tv´n ett par ganger. Sovnet heldigvis igjen, men ingen god nattesøvn.

Det har vært en nydelig vårdag på Lillehammer i dag med strålende sol og 13 varmegrader, så arbeidsdagen gikk veldig greit til tross for lite søvn. Vaffeldagen ble markert med vaffelsteking ute i solen med gode kolleger og blide unger. Selv om jeg ikke er så begeistret for vafler selv, deltok jeg på stekingen og det sosiale samværet ute i solen.

Etter endt arbeidsdag, var det tid for dagens sykkeltur. Jeg hadde med sykkelen på jobb, så jeg kastet meg på Fuji´n fra arbeidsplassen. Det ble 2.3 mil i dag også i rolig tempo. Så nå har jeg gjort unna 47 km siden fredag. Helt grei start. I morgen blir det hviledag. Det er mye på kroppen som skal herdes når man går i gang med sykkelsesongen, så hvile er viktig.

Kvelden er viet til FOTBALL. Tippelgaen 2012 startet på fredag, men det er i kveld hovedkampen og de fleste kampene går. Søndagskveldene i tippeligasesongen, er for meg hellig. Mitt kjære Rosenborg møter Brann i sesongåpningen i kveld kl 20.00. Jeg både gleder og gruer meg, og fjorårets sesongåpning endte med 6-1 tap i Bergen og det ligger der som ett skremmende spøkelse i hukommelsen. Jeg er uansett klar fra sofaen. Hjemme alene, fotball på tv´n og fremdeles lyst ute. Deilig avslutning på helga

Det er noe eget med vår!!!

Hvem er jeg?

I mitt første blogg innlegg, er det vel mest riktig og presentere meg selv og kort om mine tanker om denne bloggen. 

Jeg er ei jente/dame fra som bor på Lillehammer sammen med min datter som er 15 år. Jeg er født i Sør Korea og ble adoptert til Norge når jeg var 6 mnd. De første leveårene mine hadde jeg i Trondheim, men ble med på flyttelasset til mine foreldre og min 2 år eldre søster til Lillehammer i 1978, siden har jeg vært her. Jeg jobber i avlastningstjenesten i Lillehammer kommune.

Jeg er for tiden en singel dame og trives med det, bor i en tomannsbolig 6 km fra Lillehammer sentrum. Hverdagen min består stort sett av jobb, være mamma og ett tappert forsøk på å trene. Denne bloggen har jeg tenkt å bruke til ett sted hvor jeg kan "tømme" mine tanker rundt en helt ordinær hverdag. Det rører seg mye i ett lite hodet rundt det meste som skjer. 

Stausen min pr dags dato av hva som engasjerer meg er at datteren min Tonje nettopp er blitt storesøster for første gang i en alder av 15 1/2 år. Hennes pappa og hennes stemor fikk ei lita jente. Mine tanker og følelser rundt dette, har vært veldig positive. Jeg ønsket så inderlig at Tonje skulle få søsken, og er veldig glad for at pappaen hennes ordnet det :-) Tonje selv, syns selvfølgelig dette er stas og veldig koselig, samtidig som at det er en spesiell opplevelse og bli storesøster for første gang når man er midt i tenårene. Jeg på min side er spent på hvilket forhold eller tilknytning de vil få til hverandre når aldersforskjellen er så stor, og ser nok for meg at Tonje vil bli mere en slags "tante" rolle enn søster. ? 

Ellers så har Tippeligaen 2012 startet i helgen. Noe som gleder meg stort. Jeg er en veldig sportsinteressert dame, som sluker det meste av sport fra sofaen, men hjertet ligger fotballen nærmest og da ROSENBORG BALLKLUBB. De møter Brann hjemme på Lerkendal i morgen, og det kribler i hele kroppen frem til kampstart i morgenkveld kl 20.00 på Tv2. Forutenom fotball, følger jeg som sagt det meste av sport på tv´n med et voldsomt engasjement. Hvis jeg skal trekke frem noen favoritter, blir det skiskyting, langrenn, kombinert og Tour de France.

Når det kommer til meg selv og fysisk fostring, er jeg en person fylt av kontraster. I 2008 oppdaget jeg sykkel som treningsform. Inspirert av Tour de France selvfølgelig. Det året kjøpte jeg meg en Nakamura sykkel til 7000 kr og fant gleden over å sykle avgårde på den. Siden den gangen har jeg brukt vår-sommer og høst sesongen på sykkelsetet, med unntak av i 2010 hvor jeg hadde en skade i ryggen. I år har jeg invistert masse penger i en FUJI SLM 2.0, som jeg prøvde for første gang i går. Nydelig opplevelse. På vinteren derimot gjør jeg INGENTING. Da består beveglsene stort sett av fra sofaen til bilen. That´s it!!!!! Så hver vår når jeg tar ut sykkelen, er det som å begynne på nytt når det gjelder kondiss og musklaturen i beina. Kroppen spretter opp 10 kg hver vinter og alt forfaller ganske mye og mere med årene. Som sagt i går begynte sykkelsesongen 2012 for meg, etter å ha vært i dvale siden september 2011. Det var som forventet en tung tur på 7 km rett opp. Blodsmak i munnen etter 100 meter og murring i beina omtrent på samme tid. Men sykkelen derimot fikk toppscore. En helt ny sykkelopplevelse for meg. Alt gikk så smooth med gear, bremser, sittestilling osv. I dag tok jeg en tur på 1,9 mil, fremdeles tung og seig i kroppen og mange stopp for å fylle på med væske. Klatret 483 høydemeter i ett ganske så seigt tempo. Reiste på kveldsvakt 2 timer etter turen og har hatt en lett hodepine hele kvelden pga anstrengelsen kombinert med for lite væske. Same precidious every year!!!! Jeg vet at det vil være sånn i noen turer fremover nå, så det er bare å bite sammen tenna til den berømmelige kneika er beseiret.