På vei inn i fremtiden

I går kl 09.55 plinger sms lyden i mobilen min: "Jeg fikk 5- på nynorsktentamen" Det er fra Tonje. Stoltheten og smilet kommer tvers igjennom mobilen, sammen med ett snev av en ertende tone: "det hadde du ikke trodd det........" I disse dager kommer resultatene av de SISTE tentamene på ungdomsskolen tikkende inn, og om 2 1/2 mnd har Tonje fullført 10 årig grunnskole. For henne er det selvfølgelig en epoke som snart er over, noe hun skjønner er stort, men samtidig er det for henne den naturligste ting i verden å bli ferdig med ungdomsskolen. For meg derimot, er det ikke naturlig i det hele tatt. Det er vemodig, det er sprøtt, det er bekymringsfult og det er rart å være vitne til. I vinter har hun vært på besøk på ulike videregående skoler som skal styrke valgene de skal ta for neste skoleår. Tonje på sin side bestemte seg for 2-3 år siden. Hun skulle bli frisør! En ide som hun fikk for seg, og som jeg den gangen responderte med "jaja, det er en fin jobb vet du". I vinter når hun skulle søke videregående og fremdeles stod fast på og bli frisør,satte hun opp Design og Håndverk på 1.valget (Dette er ett grunnkurs man må ta, for å kunne gå videre til frisør) og INGENTING på 2. og 3.valg. DA kom mors bekymring snikende fram. Tankene mine gikk rett til de negative sidene med frisør yrket: belastningsskader i rygg, nakke, skuldre,  dårlig betalt, kjemikaler fra hårfarger, som er kjempe skadelig osv. Disse bekymringene blandet seg med den moralske siden i hodet mitt: La ungen få bestemme utdannelse og yrkesvalg selv. "Ikke led henne inn på en vei, jeg selv ikke klarte og oppnå", "ikke påvirke henne til å ta valg for å glede meg, og som går på tvers av hennes eget ønske". Støtte barnet uansett valg......Det er SÅ MYE som er vanvittig lett og uproblematisk oppi hodet mitt, men som svikter en stakkars når det skal settes i praksis. 1.mars 2012, ble søknaden sendt, og til sommeren får hun svar om frisør drømmen kommer ett skritt nærmere. Jeg har klart å støtte henne i valget, men jeg har bedt henne om ett par ting: Du MÅ sette opp ett 2. og 3. valg på søknadsskjema og ta påbygning rett etter endt lælingtid, så du får generell studeiekompetanse mens du enda er ung. Så får man bare se......hvor mye veier mammas kråking, kjas og mas egentlig? (Hun satte opp Media og kommunikasjon på 2.valg og Almennefag på 3.valg.)

Tonje 1.klasse 2002

Det er ikke lenge siden vi fulgte Tonje til 1.skoledag, høsten 2002. Hun var super sjenert og turde ikke gå frem og hilse på læreren sin uten å ha med pappa. Den gangen var det bare STORT for meg som mamma å ha en skolejente. KNIPS, så har det gått 10 år!!!!!. Valgene for fremtiden skal begynne for alvor. Ikke bare for yrkesvalg, men det er mange andre valg hun skal bli stilt frem for. Noe vil hun ta med og drøfte hjemme med meg og pappaen sin, men veldig mye kommer hun til å handle ut fra eget innstinkt. Det er nå jeg kjenner at jeg vil få noen svar på om jeg har klart å lykkes i oppdragelsen. Vil de grunnverdiene jeg har forsøkt å gi henne tre frem når hun skal ta sine valg og når hun skal stå for sine egne handlinger? På en annen side vet jeg gjennom egen erfaring at man ikke kan laste foreldrene sine for manglende oppdragelse om noe skulle dra seg ut i feil retning. Mine foreldre ga meg en god grunnmur og de lot meg alltid vite at de var der UANSETT hva jeg måtte foreta meg av dårlige valg. Dette er viktige holdepunkt som jeg har prøvd å videreføre til Tonje. Og tro meg-  hun er en MYE enklere ungdom enn hva jeg var!!!!!!

Det blir spennende å følge henne de neste årene som kommer. Fremtiden får vise om jeg får en frisør i familien, så får jeg stille opp som prøvekanin, når saksa skal svinges og fargene mikses. Modellkarriere toget for min del har kjørt forbi for lengst uansett, så Tonje: kjør på- du kommer til å bli en fin fin frisørdame :-)